Kathrine Olsen Flåte
Kathrine Olsen Flåte

Sosialantropolog med spesialisering i kommunikasjon, journalistikk og utvikling.

#Trollmelding: hvordan belyse kjipe kommentarer i sosiale media!

Hatefulle ytringer i sosiale media preger nettopplevelsen til flere. Kommentarfeltene fylles med generaliseringer, hat og fordommer mot mennesker på flukt.

“Beste hjelp er å sterilisere!!!”

“Dette er jo en rotteinvasjon”

“Økonomiske flyktninger og muslimer har overhodet ingenting i Norge å gjøre …….tullhau. ….hjelp dem i områdene de e født i” 

Dette er eksempel på hatefulle kommentarer som Flyktninghjelpen drar frem i lyset i #trollmelding kampanjen.  Bak kampanjen er et ønske om å engasjere så mange som mulig til å kommentarfeltene tilbake. Samtidig som en bredere debatt om hatretorikken mot mennesker på flukt i Norge kan skapes.

Den humanitære organisasjonen som jobber med mennesker på flukt i mer enn 30 land, har lenge sett generalisering, hat og fordommer mot mennesker på flukt i sine egne kommentarfelt på sosiale media.
– Mange av de påstandene vi ser i kommentarfeltene, stemmer ikke med den virkeligheten vi er vitne til. Vi må tørre å ta disse kommentarene frem i lyset, og kreve at folk behandler hverandre med respekt, deler Gro Kirkeby som er ansvarlig for sosiale medier i Flyktninghjelpen.

Foto fra Flyktninghjelpen

Ordbruken undergraver menneskeverdet og hindrer konstruktiv debatt.
– Debattklimaet understreker en ukultur og et behov for å diskutere hvordan vi skal snakke om og til våre medmennesker, deler Kirkeby videre.

De hatefulle kommentarer kan oppfattes som sårende og støtende for mange noe som kan ha uheldige konsekvenser både for dem som blir rammet av hat og samfunnet som helhet.

– De ordene vi velger å bruke om medmennesker og til hverandre, påvirker våre holdninger og handlinger. I tillegg, kan hat og hets føre til at folk lar være å delta i diskusjoner om viktige samfunnsspørsmål

– de orker ikke eller er redde for å ta kampen. Det gjør at vi får færre stemmer i debatten og en mer polarisert debatt. Derfor er det viktig å ta slike ytringer på alvor, fortsetter Kirkeby.

Skjermbilde av Flyktninghjelpen.no
Skjermbilde av Flyktninghjelpen.no

Antall mennesker på flukt fortsetter å øke
Samtidig som at kommentarfeltene i norske sosiale media fylles med hatefulle ytringer om mennesker på flukt, var det i 2016 hele 65.6 millioner mennesker som flyktet fra vold og væpnet konflikt. Antall mennesker på flukt er på et historisk høyt nivå.  Behovene for nødhjelp, utdanning og tak over hodet er enorme i de landene Flyktninghjelpen jobber i.

– DR Kongo og Den sentralafrikanske republikk er eksempler på to av de mest neglisjerte fluktkrisene i verden. Krisene mangler både økonomisk støtte til å dekke de prekære behovene, og får lite politisk oppmerksomhet og mediedekning som er nødvendig for å skape endring. Det er helt klart en utfordring, ifølge Kirkeby.

#Trollmelding – du kan være med å stoppe hatet i sosiale media.
Fæle ting blir skrevet om mennesker på flukt i sosiale media. Da håpet bak kampanjen er at folk engasjerer seg når de kommer over kommentarer som er sårende eller støtende ved å si ifra at denne typen ordbruk ikke er ok, følger noen nyttige tips fra sosiale media ansvarlig i Flyktninghjelpen under:

Hvordan skille mellom oppspinn og fakta
I kommentarfeltene dukker det opp ulike påstander, derfor spurte Flyt Frem hvordan man kan skille på hva som er fakta og hva som er oppspinn i kommentarfeltene.

– Når du kommer over påstander i kommentarfeltene, er det alltid lurt å oppsøke andre kilder. Du kan finne mye informasjon om norsk politikk og Norges arbeid med humanitære kriser og flyktninger på Utenriksdepartementet sine nettsider eller henvende deg til organisasjoner som jobber med feltet, slik som oss, norsk folkehjelp og NOAS.  Du kan også be personen om å begrunne utsagnene sine og vise til kilder. Da er det enklere å avgjøre hva konklusjonene vedkommende har gjort, er basert på. Så, er det viktig at du selv gjør en vurdering av om denne kilden gir god og trygg informasjon.

Foto fra Flyktninghjelpen.

Hvordan kan andre personer svare på disse hatefulle ytringene i kommentarfeltene? Noen tips for hva folk kan skrive?
– Gi beskjed på en høflig måte til avsenderen at dette er ordbruk som ikke tilfører noe til debatten. Man kan for eksempel si at

“Det er ikke greit å omtale andre mennesker på denne måten og jeg vil oppfordrer deg til å holde en saklig tone. Jeg er interessert i å vite mer om hvorfor du mener dette, og vi kan gjerne fortsette diskusjonen om vi kan unngå generaliseringer og hat.”  

En annen måte å engasjere seg på er å bruke emneknaggen Trollmelding (#Trollmelding) i sosiale medier. Vi kommer til å bruke #Trollmelding i tiden fremover til å snakke om hatytringer og hva slags type debattklima vi ønsker i Norge. Heng deg på diskusjonen! oppfordrer sosiale media eksperten Kirkeby. 

Det kan jo også være litt skummelt å skulle skrive tilbake i disse kommentarfeltene da respondenten selv kan oppleve å få ufine kommentarer tilbake. Noen tips for hvordan få opp motet til å først svare, også hvordan eventuelt håndtere kjipe kommentarer tilbake?

– Vi ser at mange kvier seg for å delta i kommentarfeltene når det koker ned til personangrep og hat. Nettopp derfor er det viktig at vi alle henter fram litt ekstra mot i oss selv, og sier ifra.

Skriv kommentaren, få en venn til å lese gjennom den før du poster, og spør deg selv;  “Hadde jeg satt pris på en slik kommentar her?”.

Det er viktig å ta seg en liten pust i bakken før man svarer på kritikk, slik at man ikke risikerer å tråkke over streken selv. Tenk over hvorfor du postet det du skrev, forklar dette på en måte du selv ønsker å bli behandlet i kommentarfeltet. Da har du bidratt til en konstruktiv meningsutveksling uten å ty til krangling og personangrep.

Hva kan unge personer gjøre for å bidra til en bredere debatt?
– Vi vet at unge er opptatt av å bekjempe fordommer, likeverd, og ønsker å vite mer om ungdom på flukt. Dette engasjementet er et godt grunnlag for å bidra til en bredere debatt. Det er mange måter å engasjere seg, som å si din mening om det som opptar deg, diskutere med venner og familie, meld deg inn i en ungdomsorganisasjon eller ungdomsparti eller del informasjon med andre.  På nettsiden www.weareyouth.no kan ungdom lese om flere måter å engasjere seg og sørge for at deres stemmer blir hørt i debatten, meddeler Kirkeby. 

Hvordan vil DU at vi snakker om og til hverandre? Del din mening og bruk #trollmelding

Del denne teksten !

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on pinterest
Share on email
Kathrine Olsen Flåte

Kathrine Olsen Flåte

Sosialantropolog med spesialisering i kommunikasjon, journalistikk og utvikling.

Følg oss på Twitter

Før du stikker - vil du bli en tekst contributor hos oss?

Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Relaterte Tekster

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

flyt frem

Meld deg på for siste nytt fra Flyt Frem; nye tekster, tips og mer, levert direkte til din inboks.

%d bloggers like this: