Solidaritetsungdom: Folkets kamp i Guatemala.

Du har kanskje ikke hørt så mye om Guatemala på nyhetene?

Skrevet av Per Kristian Torp.

Visste du at Guatemala er et av verdens mest ulike land? Jord, ressurser og makt er konsentrert i hendene på en liten elite, mens veldig store deler av befolkningen lever i fattigdom. Dette gjelder spesielt maya-befolkningen (urfolket), som til tross for å utgjøre landets majoritet blir sterkt marginalisert. Mange får livsgrunnlaget sitt ødelagt ved at nasjonale og utenlandske selskaper trenger seg inn i maya-folkenes territorier, med gruvedrift og oppdemming av elver. Dette fører ofte til at mennesker blir jaget vekk fra jorda si.

Organisering for endring i Guatemala 
Norsk Folkehjelps filosofi er at det er organiserte folk verden over som selv er best i stand til å endre sine samfunn. I Guatemala samarbeider vi med organiserte småbønder, kvinner og urfolk. Vi bistår dem i deres kamp på deres premisser, med for eksempel lederskolering, samt bistand til å drive lokalradioer som en motvekt mot landets dominerende og ekstremt høyreorienterte medier.

I desember 2017 var jeg selv i Guatemala sammen med Norsk Folkehjelp for å få et innblikk i hvordan våre partnere jobber og den situasjonen de står i. Den første organisasjonen vi møtte var CODECA, som representerer småbønder over hele landet. De jobber hovedsakelig for jordreform, men er en masseorganisasjon som også tar opp andre saker, som rettferdig fordeling av vann. De organiserer seg på bygdenivå, mobiliserer ute i gatene, driver politisk skolering, samt formidling av alternativ informasjon.

Retten til å organisere seg er ingen selvfølge 
Her hjemme i Norge tar vi retten til å organisere oss for gitt. Her kan vi fritt bli med i politiske partier, fagorganisere oss, bli med i en interesseorganisasjon og skrive et leserbrev i avisen. Vi kan også kritisere våre egne politikere og de som sitter på makta uten å frykte for våre liv.

I Guatemala er ikke denne rettigheten en selvfølge. Her blir mennesker som organiserer seg for å endre samfunnet møtt med kriminalisering, arrestasjoner, svertekampanjer og i noen tilfeller til og med drap.

Representantene fra CODECA la hele tiden stor vekt på at de var menneskerettighetsforkjempere, nettopp fordi den kampen de kjemper er en kamp for grunnleggende menneskerettigheter som de i dag mangler.

Les også: Inkludering og solidaritet: to sider av samme sak

Foto av Yesenia Cuevas via Unsplash

Organisering bidrar til økt selvtillit og kunnskap om egne rettigheter 
En kvinne fortalte at hun knapt turte å si navnet sitt høyt offentlig før hun ble med i organisasjonen. Dette gjorde sterkt inntrykk på meg. Det sier litt om hvor viktig slik organisering er for folks mentalitet.

Dette var også et gjennomgående tema i møtet med en kvinnegruppe tilknyttet organisasjonen COINDI, en lokal urfolkorganisasjon som arbeider spesielt med kvinnerettigheter.

Hvordan organiseringen hadde gitt dem økt selvtillit, bevissthet om sine rettigheter og konkrete eksempler på at kvinnene her har gått inn i lokale politiske beslutningsprosesser i et tradisjonelt veldig patriarkalsk samfunn, ble det snakket mye om.

Vi besøkte også en landsby hvor befolkningen i 1998 ble fratatt jorda si av en «miljøstiftelse». Elva som de var avhengig av for sitt livsgrunnlag skulle legges i rør, og de ble tvangsflyttet. De måtte gå 14 timer i strekk for å slå seg ned på et nytt sted. Dette er en situasjon som det er vanskelig for oss nordmenn å relatere oss til. Men stå-på-viljen som møtte oss, engasjementet og samholdet i organiseringen, er til stor inspirasjon.

Les også: Å aldri føle seg helt hjemme 

Når man ser mennesker i en tilsynelatende håpløs situasjon, utsatt for undertrykkelse og urettferdighet, som tar saken i egne hender og samler seg for å skape endringer – da styrker det troen på at en bedre verden er mulig!

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.