Inkludering og solidaritet: to sider av samme sak?

I 2015 begynte vestlige medier for å alvor å sette fokus på menneskers fluktruter i en verden der over 65 millioner mennesker er tvunget til å forlate sine hjemsteder. Bildene av mennesker i overfylte gummibåter i Middelhavet, tusenvis av mennesker til fots i Europa, og overfylte leire i nærområdene har gått verden over. Noe av det som gjør oss fortvilet er de europeiske landenes respons, både politisk og sosialt.

Et uønsket skille mellom “oss” og “dem”
Mange av de europeiske landene har svart med å stenge grensene for flyktningene som ønsker å søke asyl i Europa etter nokså høye ankomsttall fra våren 2015. Samtidig har mange av de innvandringskritiske partiene i deler av Europa fått økende støtte, noe som kan se ut som et svar på den økende migrasjonen fra land utenfor Europa. Måten flyktninger snakkes om av en del politikere er med på å skape et skille mellom «oss» og «dem», der flyktningene representerer noe veldig annerledes og fremmed enn hva vi er vant til. Vi ser også at stadig flere heller ikke skiller mellom innvandrere og flyktninger når det diskuteres. Et av de problematiske tingene ved dette er at det gjør det vanskelig å komme seg til Europa på en lovlig måte, og dermed undergraver deler av asylsystemet.

Vi må fortsette å vise solidaritet med medmennesker på flukt
Selv om nyhetene av og til tegner et dystert bilde av verden er det viktig at vi ikke glemmer hvorfor vi må fortsette å vise solidaritet med mennesker på flukt, og å inkludere de som kommer til Norge. Mennesker som opplever krig og konflikt skal ha mulighet til å flykte for å berge sine liv, og de er derfor avhengig av at mennesker i andre land er villige til å ta de imot.

Flere av menneskene som er kommet til Norge har bodd på asylmottak drevet av Norsk Folkehjelp før de blir bosatt i en kommune. Vi i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom er opptatt av å drive inkluderingsarbeid for de som er kommet til Norge fordi vi mener det er majoriteten i et land som har det avgjørende ansvaret for å inkludere minoriteten. Flere av våre lokallag driver språkkafeer der mennesker med forskjellige bakgrunn og varierende norskkunnskaper møtes for å snakke norsk. Vi har og lag som driver folkevenn- prosjekt der målet er å skape sosiale møteplasser for nyankomne flyktninger.

Hva flyktningene selv forteller
Noe av det viktigste for oss er å la nyankomne møte hverandre, og oss frivillige, slik at menneskene som kommer faktisk blir inkludert i samfunnet. Det at vi møter mennesker gir oss muligheten til å få egne erfaringer basert på hva flyktningene selv sier og forteller. Noe av det viktigste vi lærer er at mennesker først og fremst ikke er representanter for en kategori eller menneskegruppe, men enkeltindivider som på lik linje med alle ønsker å ha verdige liv. Vi tror at hvordan mennesker snakkes om og behandles, påvirker både evnen og viljen til å inkluderes i samfunnet. Det er viktig å påpeke utfordringer, men like viktig er det å nyansere bildet der flyktningene tegnes som kun kriminelle og lykkejegere. For oss er inkludering det som skjer mellom mennesker på bakken, vi har alle et ansvar for å se hverandre som individer og ikke kategorier.

Å ha inkluderende lokalsamfunn er avgjørende for at nyankomne mennesker skal bli en del av det store fellesskapet.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.