Nora Hua Ly Kok
Nora Hua Ly Kok

Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom som studerer Miljø og Naturressurser ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet.

Kan romantisk seterliv være redningen?

Om sommer, setring og spatak.

Skrevet av Nora Hua Ly Kok, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom.

Turen denne sommeren går kanskje hjem, eller på besøk til Vestlandet. Kanskje den går opp til fjellbygda, eller et annet sted som kan få hjertet til å bruse. La oss male bildet av de røde eller naturgrå setrene i lia, kyra og sauene som beiter, og la oss føle på sola og den lune brisen over enga, der humler surrer rundt over villblomster i tilsynelatende latskap. Kanskje er det familien på tur, eller en gjeng turister som ønsker å oppleve dette nasjonalromantiske bildet vi er så stolte av. Men idyllen blir mer virkelighetsfjernt for hvert år som går.

Setrene i Norge minker
Sannheten er at tallet på setre i Norge har minka fra 100 000 til under 1000 de siste hundre åra. Dette er ikke bare massenedlegging av kulturarv og tradisjoner, men og av kulturlandskap og turisme. Setra er dit buskapen tas med på sommerhalvåret for å utnytte sesongbeite. Om man googler setring finner man denne setninga:

«Setring var en del av det førindustrielle jordbruket der også marginale ressurser ble utnyttet.» Den oppsummerer godt hvordan utviklinga i Norge er i dag – Vi utnytter ikke de ressursene vi har lenger.

Gårdene blir mer industrialisert og løsrives ressursgrunnlaget
Hvis man går på butikken, eller på en McDonalds for den saks skyld, skulle man ut ifra reklamen kanskje tro at jordbruket hadde det tipp topp i Norge. Men i tiår har trenden i jordbrukspolitikken gått mot større og mer industrialiserte gårder, som løsrives fra ressursgrunnlaget. Jordbruk har blitt et mål om å vokse i volum, og etablerer du uten effektivitet i tankene blir du utkonkurrert.

Til tross for at de fleste av oss ønsker norsk mat på norske ressurser, gjør jordbrukspolitikken vår det mer og mer lønnsomt å fôre opp dyra på soya fra uendelige monokulturer i Brasil enn å la dem beite i norsk utmark. I følge myndighetene er 50 prosent av maten vi spiser norsk. Da regner de soya og andre importerte fôrråvarer som norsk. Når vi ser på dette regnestykket uten å ta med import ender vi plutselig opp med en selvforsyningsgrad på 40 prosent.

Dagens jordbruk preges av lav selvforsyning, gjengroing, overproduksjon, svekka økonomi, tilskuddsavhengighet og gjeldsvekst.

Jordbruket blir stadig mindre miljøvennlig, mindre bærekraftig og mindre solidarisk.

Dagens jordbruk er med andre ord et jordbruk som må reddes. Det finnes ikke én løsning på et problem med så mange faktorer, men en god start kan være å rette blikket mot setra.

Les også Jeg mener alvor med miljøet

Norsk jordbruk skal sikre god bruk av norsk jord.
Om det er noe som representerer bærekraftig og miljøvennlig ressursutnyttelse, så er det setra. Seterdrifta er et av symbolene på jordbrukets mangfold, og er et viktig virkemiddel for å utnytte potensialet til beiteressursene vi har. Ifølge NIBIO kan vi i teorien doble potensialet for bruk av utmarksbeite.

Da er det viktig at vi ser på mulighetene vi har her, i stedet for å se til Brasil.

Få jordbruket tilbake på naturens side

Illustrasjonsbilde tatt av Bin Thi U fra UnsplashMed alt dette i bakhodet, er det ikke rart man smelter når man hører om det som må være sommerens vakreste og viktigste eventyr. Marie Rodahl fra Trondheim skal jobbe på en seter i Lom i Gudbrandsdalen i juli.

– Jeg får bo gratis hos bonden, og får lære alt om setra og praktisk hvordan de driver den. Det er en skikkelig god følelse å vite at jeg gjør noe bra, men den største bonusen må jo være at jeg får kose med alle dyra og spise god mat som er produsert på setra.

I sommer deltar over hundre andre ungdommer på det samme prosjektet som Marie. Grønt Spatak er et samarbeidsprosjekt mellom bønder og miljøaktivister, Norges Bonde- og Småbrukarlag og Natur og Ungdom.

– I forbindelse med Spataks tjuefemårsjubileum arrangerer vi i tillegg til alle utplasseringene den første Spatak-campen noen sinne. Det blir en uke med toppturer, hesjing, mjølking, økofilosofi og mye mer,» får vi høre fra prosjektets koordinator, Thea Marie Kvam.

Det finnes mange som jobber for å få jordbruket tilbake på beina igjen, tilbake på naturens side. Og selv om tunnelen virker lang, er det et lys i enden. Som del av årets jordbruksforhandlinger vil setre få et tilskudd på 50 000 kroner. Dette er langt ifra nok for det nasjonale løftet som trengs, men det er et steg i riktig retning for å bruke beiteressursene i utmarka, og ta vare på naturmangfoldet i seterlandskapet.

Jordbrukspolitikk eksisterer ikke kun for bøndene.

Den eksisterer for alle som bryr seg om matproduksjon, alle som har tanker om hvordan jorda i landet vårt bør utnyttes og alle som spiser mat.

Hvis du tar turen opp i Norges fjellområder i sommer, men synes at seteraktiviteten som var der før glimter med sitt fravær, husk at du også kan bidra med et spatak for et bedre jordbruk.

Del denne teksten !

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on pinterest
Share on email
Nora Hua Ly Kok

Nora Hua Ly Kok

Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom som studerer Miljø og Naturressurser ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet.

Før du stikker - vil du skrive neste innlegg om livsstil og samfunn?

Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Relaterte Tekster

Folkestyre, ikke vanstyre!

Makta skal ligge hos folket. Likevel prøver de blå, med støtte fra Arbeiderpartiet, å flytte makta vekk fra folk. Denne gangen er det kontrollen over

LES MER »

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

flyt frem

Meld deg på for siste nytt fra Flyt Frem; nye tekster, tips og mer, levert direkte til din inboks.

%d bloggers like this: