PRIDE

Mathilde Mehren. Studerer internasjonale studier og jus.

Juni er en fantastisk måned på mange måter. Eksamen er over, dagene er lange og sommeren ligger utstrakt for våre føtter. Juni er også den internasjonale måneden for Pride-feiringer. For hvert år blir dette mer synlig i norske byer. Regnbueflagget vaier fra flaggstenger og lyser mot deg fra butikkvinduer. Men hva er egentlig Pride, og hvorfor er er det viktig?

Startskuddet for Pride-feiringen gikk i 1969 da politiet stormet baren Stonewall Inn i New York.

På den tiden var homofili fortsatt forbudt i USA, og Stonewall var et tilholdssted for byens skeive befolkning. Flere av gjestene i baren var vant til å bli trakassert av politiet, og denne kvelden bestemte de seg for å gjøre opprør mot arrestasjonene. Folk samlet seg på gata utenfor baren til en protest som varte i flere dager. Årsdagen for Stonewall-opprøret ble stående som en merkedag for LHBTI-bevegelsen, og i 2016 fikk Stonewall Inn status som nasjonalt minnesmerke for LHBTI-rettigheter i USA.

Mye har skjedd siden Stonewall-opprøret. I Norge ble homofili avkriminalisert i 1972, og fjernet som diagnose i 1977. I 1981 fikk homofile og lesbiske et strafferettslig vern mot diskriminering. Partnerskapsloven fra 1993 ga homofile og lesbiske par muligheten til å inngå partnerskap, og dermed få en juridisk anerkjennelse av sitt samliv tilsvarende det heterofile har. I 2008 ble den kjønnsnøytrale ekteskapsloven vedtatt, og fra 2017 har homofile og lesbiske par kunnet gifte seg i kirken. For transpersoner har utviklingen skjedd tregere, men den er på i gang. I 2002 slo Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fast at medlemsstatene har plikt til å respektere den kjønnsidentiteten individet har valgt, og i 2016 fikk Norge en ny lov om endring av juridisk kjønn som gjør det mulig for alle å velge endre kjønn uten å måtte gjennomgå kjønnsbekreftende behandling og sterilisering.

Selv om alle disse tingene er store seiere for forkjemperne for LHBTI-rettigheter er det flere ting vi må huske på. For det første er ikke dette særrettigheter for homofile eller transpersoner. Dette er retten til å være seg selv, på lik linje med heterofile og cis-personer. For det andre er ikke kampen over enda. Selv om Norge er et av verdens beste land å være homofil i, er det fremdeles utfordringer som vi som samfunn må gå sammen om å løse. LHBTI-personer utsettes for dobbelt så mange hatytringer som resten av befolkningen, og ”homo” er fortsatt utbredt som skjellsord. Tidligere denne måneden fikk et lesbisk par i Sandnes boligen sin ramponert og tagget ned med krenkende ytringer. På Grønland ble regnbue-flagget revet ned og ødelagt.

Hvis ikke personer som bryter med tradisjonelle normer for seksuell orientering og kjønnsidentet kan være trygge – hva slags samfunn har vi egentlig?

Vi ser på ”The Handmaid’s tale” med stor fascinasjon, men hvis homofile blir trakassert og regnbueflagget ødelagt – er vi egentlig så langt unna Gilead?

Det handler om å skape et samfunn som er trygt og godt for alle, og det er en kamp vi må ta sammen.

Juni er en fantastisk måned, og Pride er en fantastisk feiring. Men kampen for rettigheter må pågå hele året. Også når regnbueflagget er tatt ned, teltene er ryddet bort og paraden har passert må vi fortsette å kjempe.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.