Hvert år møtes FNs klimakonvensjon til klimatoppmøter for å forhandle om tiltak for å begrense utslipp og global oppvarming, med et mål om netto null utslipp innen 2050 for å begrense global oppvarming til 1.5 grader.
Klimakonvensjonen ble undertegnet i Rio i 1992 på hva som omtales som Riokonferansen. Der ble også to andre konvensjoner, konvensjon om biologisk mangfold og ørkenspredning, vedtatt. Siden har det kommet flere klimarapporter fra FNs klimapanel, IPCC, som viser status på global oppvarming og effektene av utslipp, forurensing og hva som må til for å begrense dem. Disse rapportene setter standarden for klimaforhandlingene på klimatoppmøtene hvert år. Klimatoppmøtene kalles og for COP, «Conference of the parties», og i år arrangeres det 26. klimatoppmøtet, COP26, i Glasgow.
På klimatoppmøtet i Paris, COP21, i 2015 ble Parisavtalen vedtatt hvor alle land kom med viktige og ambisiøse mål for å begrense global oppvarming til mellom 1,5 og 2 grader.
Målene i Parisavtalen skal oppdateres hvert femte år, for å alltid ha de høyest mulige ambisjonene om å begrense utslipp og global oppvarming, hvor også hovedmålet er å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
I år er det tid for å gjennomgå og oppdatere målene ved COP26 i Glasgow i starten av november, med en fersk rapport fra IPCC fra september som rapporterte om at vi er godt på vei mot 2 graders oppvarming, og å begrense til 1,5 grader blir umulig med mindre det gjøres drastiske tiltak fort.
Målene for COP26 omhandler tiltak for å begrense oppvarming til 1,5 grader, å beskytte samfunn og naturlige habitater i møtet med klimaendringene, og øke samarbeidet og finansiering for å nå disse målene.
Dette skal skje gjennom å fase ut kull, begrense avskoging, investere i fornybar og mobilisere klimafinansiering. Og ikke minst vedta tiltak for å halvere utslippene fram mot 2030 og å nå målene om netto null utslipp innen år 2050.
FOR SISTE NYTT FRA KONFERANSEN LES MER HER .
Kilder:
FNs klimakonvensjon, FN.NO