Less is more: en bevegelse for et bedre liv

Etter å ha jaget etter mer i tiår, har noen mennesker begynt å søke etter mindre. Med «Less is more» som mantra, hevder de at færre materielle eiendeler vil gi oss bedre liv.

Disse menneskene er en del av en voksende bevegelse som kaller seg ‘minimalister’. Minimalismen har høye ambisjoner og lover mye. De lover oss et enklere liv, mer frihet, mindre stress, mer tid, bedre helse, mer penger, bedre forhold, et mer meningsfullt liv, et mer miljøvennlig liv – bare vi tør å hoppe av hamsterhjulet og forbruksjaget. Spørsmålene blir både: hvorfor har noen plutselig begynt å ønske seg mindre? Og hvordan kan minimalismen gi deg et bedre liv?

Minimalisme kan assosieres med mangt i dagens samfunn. En interiørtrend preget av hvite flater og tomme rom. Som én nisje innen selvhjelpskulturen hvor idéen er at færre materielle gjenstander gir større frihet og lykke.

Minimalismen kan også assosieres som en motkulturell bevegelse mot konsumerismen, kjøpepresset og den utbredte ideen om at materiell velstand gir lykke.

Samtidig som bevegelsen også trekker frem at de er imot de natur- og miljøødeleggelser, og økonomiske- og sosiale forskjeller som er konsekvens av dagens konsum i vestlige samfunn.

Minimalisme handler om mer enn redusert materialisme
Det finnes et mangfold av bøker, blogger, Ted-talks og mer som omfavner særlig de to siste formene for minimalisme. Predikantene kommer fra ulike steder i verden, hvor de sentrale minimialist-hotspots er USA, Canada og Japan. Fokuset er ofte på å begrense ens eiendeler. Å ha en garderobe med bare 33 plagg som ‘Project 33’. Eller ‘Minimalist game’ – et konkurransespill mellom venner som går ut på å kvitte seg med et økende antall ting hver dag i én måned (det blir 465 ting dét!). Til tross for det noe overfladiske fokuset på materielle ting, vil nok mange av disse selverklærte minimalistene være nøye med å presisere at det ikke bare er på den materielle fronten de streber etter det minimale.

Minimalisme handler om mer enn bare det fysiske. Det handler også om økonomi, teknologi, reiser og ikke minst vår tid og våre relasjoner.

Selv for å være et tilsynelatende nytt fenomen eller bevegelse, hevder mange at de trekker på både gamle tradisjoner fra østlige tradisjoner om nøkternhet, og ideer fra de gamle greske filosofene om det gode liv.

Les også Hvor bra funker egentlig hverdagsaktivisme? 

Materiell nødvendighet versus materiell overflod
Historisk har forbrukssamfunnet vært med på å bygge vår velstand. Forbruk til en viss grad er og har alltid vært nødvendig for overlevelse og for et behagelig liv. Slik situasjonen er nå, opplever mange at vi lever i et samfunn med et ekstremt overforbruk. Vi har kommet til det punkt at vi i teorien har alt vi trenger. Det finnes flere forklaringer på hvorfor vi likevel fortsetter å kjøpe mer. Ideen om at vi skaper vår identitet og markerer status gjennom ting er én utbredt forklaring. En annen er reklamebransjen og markedskreftene som vet hvordan de skal få oss til fortsette å kjøpe mer: gjennom følelsene. De spiller på noen av våre viktigste behov: tilhørighet, ønske om lykke, velvære og status. Det har skapt en ‘bruk og kast’-mentalitet. Vi har råd til å erstatte det fordi utnyttelse av billig arbeidskraft og nedpressing av priser har skapt de velkjente sweatshop-fabrikkene, hvor det foregår utnyttelse av billig arbeidskraft i andre deler av verden.

Minimalistene er kritiske til disse vanene vi har tillagt oss, og hevder vi må begynne å tenke annerledes. De hevder at dette stadige jaget mot materielle goder snarere frarøver oss mulighetene til et godt liv. «Lykken etter ett nytt kjøp er kort.» «Vi sløser bort vår dyrebare tid på aktiviteter ordnet rundt våre ting: å shoppe for å få mer, vedlikeholde det, oppbevare det, rydde det, bruke det.» Tiden vi bruker både på å kjøpe disse tingene og tiden vi bruker på å tjene penger for å ha råd til det kunne heller ha blitt brukt på ting som ‘virkelig’ gir oss glede og velvære i livet. Som å ha tid til å være sammen med familie og venner. Å ha tid til å slappe av mellom alle gjøremål og forpliktelser. Tid til selvrealisering, selvrefleksjon og tid til å følge drømmene. Tid til å koble ut, stresse mindre og bli fri fra følelsen av å ikke være god nok.

Mer enn bare en livsstilsbevegelse?
Det handler om å ‘gi slipp på’ eller med andre ord, å kvitte seg med alt som er overflødig i livene våre, fra fysiske ting til dårlige vaner og negative vennskapsforhold.

Idéen er at om man blir kvitt alt dette sitter man igjen med et bedre overblikk med det som er virkelig er viktig i livet, altså det ikke-materielle.

«Tingene skal ikke eie deg, du skal eie dem», og «Happiness comes from within».

Studier viser at vårt samfunn de siste årene har hatt et økende fokus på såkalt ‘wellness’. Livsstilsbevegelser, selvhjelp og positiv psykologi har blitt big business. Vi søker i større grad enn før etter lykke og velvære gjennom ulike ideer som mestring, motivasjon og selvutvikling.

Minimalismebevegelsen kan se ut til å være i tråd med disse nye tenkemåtene. Minimalisme kan ses på som et verktøy for overlevelse – satt på spissen – særlig for unge mennesker som ønsker seg gode liv i et samfunn som stadig arbeider mot dem. Et samfunn med høye standarder for et godt liv. Som lover oss lykke gjennom prestisje, penger og popularitet.

Minimalistenes budskap er at: Et sted sier det stopp og vi må finne nye måter å tenke og handle på. Om vi ikke kan endre samfunnet, kan vi endre våre egne liv. I stedet for en følelse av avmakt mot det stadige statusjaget, kjøpepresset og fokuset på ting opplever folk at minimalismen gir dem handlingsmåter som oppleves som meningsfulle. Og bevegelsen kan fungere både som et alternativ til den rådende kulturen og et verktøy for å overleve i den.

 

Enkle steg for en plastfri hverdag

Den økende plastproblematikken er satt på dagsorden. Media har den siste tiden fokusert på de enorme mengdene med plast i havet som påvirker både strandsonen og det unike dyrelivet i og ved sjøen.

Skrevet av Greta Høvring.

Daglig oppdateres nyhetsstrømmen med nye tilfeller av strender som er tilgriset eller fisk, sjøfugl o.l. funnet med plast i magen. Og Kina har uttalt at de ikke lengre vil kjøpe vestens overflod av plastsøppel.

Etter å ha sett NRK dokumentarene Planet Plast og Viten og Vilje: Plasthavet er det nesten umulig å ikke ville legge om hele livsstilen og kutte ut all plast i hverdagen.

Å leve Zero Waste handler om å leve et liv uten å produsere søppel. Å endre på hele livsstilen over natten vil være urealistisk for de fleste. Gammel vane er vond å vende, så det gjelder å starte med små skritt for å få ned plastforbruket vårt.

Les også: hvor bra funker egentlig hverdagsaktivisme? 

Her er fem enkle steg, hentet fra Zero Waste bevegelsen som jeg tror alle kan ta inn i sin hverdag:

På matbutikken: Bytt ut engangsposer av plast på handleturen
Store deler av plasten vi tar inn i våre hjem i hverdagen kommer fra handleturene i matbutikken. Det har vært fokus på at alt for mye fersk frukt og grønt allerede er pakket inn i plastposer, plastbeger eller plaststrømper. Velg derfor i stedet frukt og grønt i løsvekt, og ha med egne tøyposer til å plukke oppi fremfor engangs-plastposene som bare kastes. Tøyposene kan også brukes til andre varer i løsvekt som nøtter, smågodt, bakverk mm.

Oppbevaring av mat
Plastfolie og plastposer er lettvint å bruke for å oppbevare matrester som du vil ha til senere.

Et godt plastfritt alternativ er å bruke bivokspapir.

Ifølge BeEcoshop er bivoks naturlig antibakterielt, og kan brukes til å oppbevare det meste unntatt fisk og kjøtt. Bivokspapir kan vaskes og brukes om igjen, og har en struktur som gjør at den former seg rundt maten og holder tett, slik også plastfolie gjør. Undertegnede har vært fan av dette i flere år og vet at det funker! Bivokspapir kan kjøpes bl.a. på BeEcoshop.no og Røtter på St. Hanshaugen i Oslo. Bivokspapir kan du også lage selv!

Foto: Anna L.V for beeco.no

Den kjære nistepakken

Nordmenn er stolte av tradisjonen med nistepakken, og den kan både spare deg penger og miljøet.

Ha med deg restemat i en matboks (helst av metall, men bruk det du har!). Mange bruker i dag lettvinte engangspose-løsninger også til nista, men her sløser du rett og slett bare penger og miljø! Bivokspapir passer også utmerket til å pakke brødmat som niste, og du får bonusen av mer plass i vesken/sekken etter lunsj!

På badet
Det går an å være forfengelig og grønn! Når det kommer til skjønnhet, hudpleie og hygiene finnes det mange zero-waste alternativer man kan prøve seg frem med. Bambustannbørste har er nå tilgjengelig i vanlige matbutikker! Bambusskaftet kan komposteres, men det varierer fra ulike merker om du må fjerne busten med tang først.

Andre forslag er å bytte ut engangshøvelen til barbering med en tradisjonell høvel av metall, menskopp og tøybind, faste såpestykker fremfor flytende dusjsåpe på plastflaske.

Kilde: paristogo.com

Spread the word
Bevisstgjøring spiller en stor rolle i å få til samfunnsendringer, som er høyst nødvendig for å løse den store utfordringen med plastsøppel. Engasjer deg i saken og delta utover dine hverdagshandlinger. Legg press på politikere og tenk miljøet når du stemmer.

Husk å resirkulere og minne andre på å gjøre det samme. Vær med på strandrydding, og gi støtte til organisasjoner og tiltak som arbeider med plastutfordringen. Fortell familie og venner om dine nye vaner og hvor lett det er å gjøre små grep for å redusere plastsøppel. Gi et fargerikt bivokspapir-sett til en venn som trenger et lite dytt.

Les også: Less is more: en bevegelse for et bedre liv

Er du interessert i å lære mer om hvordan du kan leve Zero Waste?
Den norske nettbutikken BeEcoShop selger alt du trenger. I Oslo får du også tak i mye på Røtter på St. Hanshaugen i Oslo, og du kan kjøpe tørrvarer på butikker som Mølleren Sylvia og Ekte Vare.

Stine Friis bor i Oslo og blogger om å leve mest mulig Zero Waste.

Søstrene Anette and Susanne Bastviken som vi møtte i Planet Plast driver bloggen Radical Broccoli hvor de deler tips for å leve mer miljøvennlig, oppskrifter og tipser om produkter, spisesteder og merker med en miljøvennlig profil.

New Yorkeren Lauren Singer started eget selskap da hun innså at hun ikke levde etter sine grønne verdier. Nå driver hun butikk og nettbutikk Package Free som selger alt du trenger for å leve Zero Waste og blogger om livsstilen på Trash Is For Tossers. Les hennes ‘Beginner guide’ her.

Paris To Go viser at å leve Zero Waste kan gjøres i ulike livssituasjoner og steder i verden. Hun skriver også om at Zero Waste ikke bare er en kvinne-greie.

Merk at hverken Flyt Frem grunnleggerne eller skribenten får betaling eller andre fordeler for å omtale disse produktene.

 

Før du stikker – vil du skrive neste livsstil, miljø eller samfunn? Send en mail til flytfrem@gmail.com.
Aldri skrevet og publisert før? Don´t worry vi hjelper deg!

Hvor bra funker egentlig hverdagsaktivisme?

Mange bekker små utgjør en stor å? Eller?

Skrevet av Greta Høvring

Jeg er hverdagsaktivist.

Jeg bruker handlenett. Får dårlig samvittighet når jeg tar fly i stedet for tog, men gjør det som oftest uansett. Kjøper klær brukt og har innført shoppestopp for 2018. Jeg unner meg noe økologisk mat når stipendet kommer. Matavfallet mitt blir kompostert.

Som mange andre er jeg opptatt av at mine hverdagshandlinger skal ha en positiv effekt. De skal også være i tråd med mine generelle verdier og oppfatninger. Det føles godt, og nesten litt luksuriøst å åpne baderomsskapet, som er minimalistisk innredet med nøye utvalgte og utprøvde produkter som skal være grønne, helt naturlige og verken skadelige for meg eller miljøet. Det skader heller ikke at de har fint Instagramvennlig design.

Men funker det?
Flere av de trendy livsstilsbevegelsene som minimalisme, Green living, Zero Waste, Slow Food og veganisme, skriver seg inn i diskursen om at enkeltindividers handlingsmønstre både kan gi oss bedre liv, og kan bidra til en bedre verden. Livsstilene promoterer levesett som forstås som en måte å kunne frembringe positive samfunnsendringer.

Det er hverdagsaktivitetene som står i fokus. Våre vaner, smaker, forbruk, hobbyer, måter å snakke på og kle oss på.

Screenshot fra Instagram @packagefreeshop

De er også en erkjennelse av at enkeltindividet er en del av det større systemet som blant annet bidrar til natur- og miljøødeleggelser, klimaendringer, og opprettholdelsen av økonomisk og sosial ulikhet.

Der tradisjonelle sosiale bevegelser arbeider organisert, gjennom politisk arbeid og aktivisme for å endre på systemene og politikken i et samfunn, så rettes blikket og ansvaret i livsstilsbevegelsene innover mot den enkelte.

Kan summen av mange enkeltes handlinger virkelig bidra til systematiske/samfunnsmessige endringer?

I teorien ja. På den betingelse at flertallet tar del i bevegelsens handlingsmønstre.

Dette synet blir ofte sett på som naivt, og livsstilsbevegelser kritiseres for å ikke få til reell endring. Fordi, dessverre er det sjelden slik at en hel nasjon slenger seg på én bevegelse. Og de elementer som samfunnet plukker opp fra bevegelsen tar alt for lang tid å implementere og blir gjerne små i forhold. Som for eksempel kjøttfri mandag, inspirert av veganisme. Eller å ta med egen termokopp til kaffebaren, inspirert av Zero Waste.

Les også Less is more: en bevegelse for et bedre liv. 

Finnes det fortsatt håp for oss (naive) håpefulle, som ikke er tradisjonelle politiske aktivister?
Tidligere har sosiale bevegelser vært forstått som mest effektive for samfunnsendringer.  Forskere innen “Social Movement Studies” fra USA mener at vi må revurdere det tradisjonelle skillet mellom sosiale bevegelser og livsstilsbevegelser i dagens samfunn. De har studert hvordan skillet mellom private handlinger som mer diffuse og selvsentrerte, og organisert deltakelse som mer effektiv for endring, brytes ned. Det erstattes med en forståelse av at det foregår krysninger på tvers av de to bevegelsesformene. Verken individuelle handlinger og deltakelse i sosiale bevegelser, eller personlig endringer og samfunnsmessige endringer trenger nødvendigvis å være gjensidig utelukkende for hverandre.

Hva er livsstilsbevegelser?
Livsstilsbevegelser skiller seg fra tradisjonelle sosiale bevegelser ved at hovedfokuset er på individuelle handlinger.

Dette med ideen om at mange personers handlinger vil kollektivt bidra til samfunnsmessige endringer.

Økt forespørsel fra kunder om økologisk mat, eller vegetarisk/veganske retter vil, ifølge denne tankegangen, føre til at butikkene begynner å selge slike matvarer og produkter. I forlengelsen vil det også oppmuntre til mer økologisk og bærekraftig jordbruk.

Dagligdagse handlinger

Screenshot fra Instagram @packagefreeshop

Et annen sentral aspekt ved livsstilsbevegelser er at man deltar i bevegelsen kontinuerlig i ens private liv, gjennom dagligdagse handlinger. Enkle handlinger som å kjøpe økologisk mat eller lage vegetarisk mat, med et større samfunnsmål i sikte.

Les også Enkle hverdagsgrep for et bedre liv. 

En meningsfull identitet
Det tredje, og mindre åpenbare, kjennetegnet ved livsstilsbevegelser som forskerne trekker frem er at de handler om ens identitet. Det handler om å skape en personlig meningsfull, og moralsk identitet hvor ens handlinger er i tråd med ens verdier. Man skal være et uselvisk og bra menneske – ha ‘a desirable identity’.

Suksessen av ens handlinger måles ikke nødvendigvis ut ifra samfunnsendring, men på et personlig nivå. Det er nok å vite med seg selv at en for eksempel lever et bærekraftig liv, eller ikke bidrar til dyremishandling.

Der tradisjonelle sosiale bevegelser har en organisert struktur, har livsstilsbevegelser ofte en mer diffus form for organisasjon. “Imaginære fellesskap” er hovedsakelig hvordan disse bevegelsene er strukturert, samtidig som at det også er gjennom sosiale medier, forum, ens personlige omgangskrets o.l..

Individualisering av samfunnsaktivisme
Fokuset på individet og hverdagslige handlinger er et aspekt som gjør livsstilsbevegelser mer sårbare for kritikk. Resultater er vanskelige å måle, og i kontrast med sosiale bevegelser, retter de ikke åpen kritikk mot makthavere, institusjoner eller styresett, men mot å endre kulturelle normer og praksiser. Det blir en individualisering av samfunnsaktivisme – og en ‘politisering’ av hverdagslivet. Det er først og fremst oss, menneskene, som må forandre oss.

Har identitet blitt det moderne ‘kampstedet’ for samfunnsendringer? I vår individualistiske tid er dette et interessant spørsmål å stille seg selv.

Mye kan skje i rommet mellom sosiale bevegelser og livsstilsbevegelser
Livsstilsbevegelser per se endrer ikke samfunnet. Men livsstilsbevegelser og sosiale bevegelser går ofte hånd i hånd, eller så er det en flytende overgang mellom den sosiale bevegelsen og livsstilsbevegelsen. Det innebærer at de som engasjerer seg i en sosial bevegelse ofte også tar del i en tilhørende livsstilsbevegelse, som en del av det å bygge en moralsk identitet. Gjennom livsstilsbevegelsen blir ens politiske og sosiale meninger til fysiske, målbare handlinger i ens liv.

Studien peker også på at veien fra å engasjere seg i en livsstilsbevegelse, til å delta i en sosial bevegelse er kort. Det er gjerne enklere å identifisere seg med, og delta i en livsstilsbevegelse enn en sosial bevegelse, fordi de er mer håndfaste og man ‘utøver’ sine politiske og moralske verdier som en del av dagliglivets vaner og handlinger.

Et håp er at vi får bevegelser som utfordrer flere enn én type maktstrukturer, som resulterer i både materielle (politiske, systemendringer o.l.) og symbolske endringer (hverdagslivets handlinger, kulturelle normer o.l.).

Livsstilsbevegelser og hverdagsaktivisme klarer kanskje ikke å flytte fjell alene – men er viktige påminnelser om å kjempe videre for våre verdier og vårt mål om en bedre verden.

Et eksempel hvor endrede hverdagshandlinger har blitt til strukturpolitikk: 

Kilde: Ross Haenfler , Brett Johnson & Ellis Jones: Lifestyle Movements: Exploring the Intersection of Lifestyle and Social Movements