Ordets makt: kun for de privilegerte?
Skribent: Mildreck Salazar Ordets makt er utvilsomt under vurdering. Abid Rajas kronikk i Aftenposten den 13. og 17. september gikk fra å være ord på papir til å bli bevist i handling på en og samme uke. At ikke enkelte kan se det gjør meg provosert og jeg føler at nok er nok! Ikke bare hva, men også […]
Kjønnsidentitet: Hva vil det si å være trans?
I dagens samfunn er vi omringet av misforståelser om hva det vil si å være trans. Ikke bare rundt hva det egentlig betyr, men også hva slags behandling en transperson gjennomgår, hvordan en blir møtt av helsevesenet og hvordan det er å leve som et annet kjønn enn det man ble tildelt til ved fødselen. Gjennom denne miniserien håper vi på at vi kan klare å bryte ned fordommene som mange sitter med, samtidig å kunne normalisere og ufarliggjøre dette omstridte temaet.
Kjønnsidentitet: 5 måter å være en god støttespiller for transpersoner
Tidligere i denne serien har vi gått inn på
Kjønnsidentitet: Møtet med helsevesenet
Igjennom arbeidet vi i Transtastisk gjør har vi en opplevelse av at det ikke er nok tilgjengelig informasjon om behandlings- og helsetilbudet for transpersoner. Dette fører også til at vi har opplevd at enkelte sitter med et forenklet bilde av prosessen. Per dags dato er det dessverre ikke bare å dra til fastlegen for å få hormonbehandling eller kirurgi. NBTS (Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme) på Rikshospitalet har monopol på utredning og behandling. Det vil si at de ikke bare er det eneste offentlige tilbudet, men også de eneste som kan utrede transpersoner. Derfor ønsker vi å dedikere neste del av vår miniserie til å forklare hvordan prosessen foregår – fra start til slutt.
Gjennomslag for den tause majoriteten!
På valgnatta i fjor sa Bjørnar Moxnes at Sylvi Listhaug skulle fjernes fra regjeringa. I skolevalgkampen sa Rød Ungdom det samme: Rødt skulle inn og Listhaug skulle ut. 6 måneder etter at Rødt kom inn på Stortinget, har vi altså klart å innfri løftet vårt. Sylvi Listhaug er endelig ute av regjeringa.
Ban vei: bryt gammeldagse kjønnsdelte valg i utdanning!
Alle barn stiller seg spørsmålet om hva de skal bli når de blir store. Svaret du får av gutter og jenter er neppe det samme.
Palestinsk frigjøringskamp møter selektiv solidaritet!
19. desember 2017 ble 16 år gamle Ahed Tamimi arrestert og fengslet fordi hun gjorde motstand mot undertrykkelsen, kontrollen og apartheid regime hun og familien hennes har levd under i generasjoner.
Inkludering og solidaritet: to sider av samme sak?
I 2015 begynte vestlige medier for å alvor å sette fokus på menneskers fluktruter i en verden der over 65 millioner mennesker er tvunget til å forlate sine hjemsteder. Bildene av mennesker i overfylte gummibåter i Middelhavet, tusenvis av mennesker til fots i Europa, og overfylte leire i nærområdene har gått verden over. Noe av det som gjør oss fortvilet er de europeiske landenes respons, både politisk og sosialt.
Hudfarge og kjønn er viktig for hvordan vi behandles: det har det aldri vært tvil om!
Samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali har det siste halve året fått mye oppmerksomhet i media. Gjennom sine treffsikre tekster om feminisme og anti- rasisme har mange mennesker i Norge fått øynene opp for 19-åringen som bruker mye av tiden siden på å løfte frem viktige spørsmål samfunnet trenger å stille seg. Første og hittil eneste gang jeg møtte Sumaya var på toget på vei til Arendalsuka i fjor sommer. På starten av togturen satt vi ovenfor hverandre og ventet på at konduktøren skulle sjekke billettene våre. Han sjekket min billett ved å si «billett takk», men da han kom frem til Sumaya brukte han engelsk: «do you have the ticket?». Sumaya og jeg så på hverandre og smilte, et smil fullt av forståelse om at begge hadde opplevd dette før til tross for at jeg denne gangen fikk spørsmålet på norsk. Hendelsen i seg selv er ufarlig fordi konduktøren antakeligvis ikke mente noe vondt med å snakke engelsk, han hadde sikkert ingen vonde hensikter og kan unnskyldes ved at han tenkte engelsk er greit siden han var usikker. På den annen side er hendelsen kun én i rekken av mange små situasjoner vi ikke- hvite nordmenn opplever i løpet av et år som påpeker at vi ikke er helt norske, og som indirekte sier at vi ikke hører hjemme her. Det triste med denne historien er at oppmerksomheten Sumaya skulle vise seg å få de neste seks månedene har vært mye styggere, mer sårende og ikke minst truende enn hva mange kunne tenke seg. Reaksjonene som kom frem da hun ble kåret til årets Bodøværing fokuserte mye på at hun ikke var en verdig vinner fordi hun er en nordmann med svart hud og hijab. Hennes foreldre er somaliske, hennes religion er Islam, og hennes kjønn er kvinne. For Sumaya og andre mennesker med mørk hudfarge er det ikke noe nytt å bli stigmatisert eller definert av utseendet, det samme gjelder de som deler hennes kjønn: Kvinner.
CEDAW: En glemt menneskerettighetskonvensjon!
Visste du at FN har en egen konvensjon for å beskytte kvinners rettigheter? Og at Norge er part i konvensjonen, og høres av FN om sin etterlevelse av den? Du er neppe alene dersom du nettopp svarte ”nei” tre ganger på rad.