Inkludering og solidaritet: to sider av samme sak?

I 2015 begynte vestlige medier for å alvor å sette fokus på menneskers fluktruter i en verden der over 65 millioner mennesker er tvunget til å forlate sine hjemsteder. Bildene av mennesker i overfylte gummibåter i Middelhavet, tusenvis av mennesker til fots i Europa, og overfylte leire i nærområdene har gått verden over. Noe av det som gjør oss fortvilet er de europeiske landenes respons, både politisk og sosialt.

Hudfarge og kjønn er viktig for hvordan vi behandles: det har det aldri vært tvil om!

Samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali har det siste halve året fått mye oppmerksomhet i media. Gjennom sine treffsikre tekster om feminisme og anti- rasisme har mange mennesker i Norge fått øynene opp for 19-åringen som bruker mye av tiden siden på å løfte frem viktige spørsmål samfunnet trenger å stille seg. Første og hittil eneste gang jeg møtte Sumaya var på toget på vei til Arendalsuka i fjor sommer. På starten av togturen satt vi ovenfor hverandre og ventet på at konduktøren skulle sjekke billettene våre. Han sjekket min billett ved å si «billett takk», men da han kom frem til Sumaya brukte han engelsk: «do you have the ticket?». Sumaya og jeg så på hverandre og smilte, et smil fullt av forståelse om at begge hadde opplevd dette før til tross for at jeg denne gangen fikk spørsmålet på norsk. Hendelsen i seg selv er ufarlig fordi konduktøren antakeligvis ikke mente noe vondt med å snakke engelsk, han hadde sikkert ingen vonde hensikter og kan unnskyldes ved at han tenkte engelsk er greit siden han var usikker. På den annen side er hendelsen kun én i rekken av mange små situasjoner vi ikke- hvite nordmenn opplever i løpet av et år som påpeker at vi ikke er helt norske, og som indirekte sier at vi ikke hører hjemme her. Det triste med denne historien er at oppmerksomheten Sumaya skulle vise seg å få de neste seks månedene har vært mye styggere, mer sårende og ikke minst truende enn hva mange kunne tenke seg. Reaksjonene som kom frem da hun ble kåret til årets Bodøværing fokuserte mye på at hun ikke var en verdig vinner fordi hun er en nordmann med svart hud og hijab. Hennes foreldre er somaliske, hennes religion er Islam, og hennes kjønn er kvinne. For Sumaya og andre mennesker med mørk hudfarge er det ikke noe nytt å bli stigmatisert eller definert av utseendet, det samme gjelder de som deler hennes kjønn: Kvinner.

Solidaritetsungdom: Folkets kamp i Guatemala.

Visste du at Guatemala er et av verdens mest ulike land? Jord, ressurser og makt er konsentrert i hendene på en liten elite, mens veldig store deler av befolkningen lever i fattigdom. Dette gjelder spesielt maya-befolkningen (urfolket), som til tross for å utgjøre landets majoritet blir sterkt marginalisert. Mange får livsgrunnlaget sitt ødelagt ved at nasjonale og utenlandske selskaper trenger seg inn i maya-folkenes territorier, med gruvedrift og oppdemming av elver. Dette fører ofte til at mennesker blir jaget vekk fra jorda si.

Å nei, ikke ferie igjen !

Vi nærmer oss midten av fellesferien, tiden da de fleste barnehager og skoler er stengt. Tiden da man skal være med familien. Tiden for når flest barn som lever under destruktive forhold lider mest.

Globalisering – hva nå?

Det er ofte sånn at de ordene man hører, og selv bruker, er de som er vanskeligst å definere. Globalisering er et sånt ord. Søkeordet ”globalisering” gir over 49 million resultater på Google. Bruker du i stedet Google Scholar får du treff i over to millioner vitenskapelige artikler

CEDAW: En glemt menneskerettighetskonvensjon!

Visste du at FN har en egen konvensjon for å beskytte kvinners rettigheter? Og at Norge er part i konvensjonen, og høres av FN om sin etterlevelse av den? Du er neppe alene dersom du nettopp svarte ”nei” tre ganger på rad.

New Zealand er vårt ansvar

“Hello brother, welcome”. Slik ble den ene terroristen bak det ene moskéangrepet i Christchurch tatt imot rett før han brutalt drepte og skadde flere uskyldige mennesker.