Og de har et skikkelig dårlig inntrykk av feminisme. Ikke vet jeg hvordan de har fått det heller, for det er helt innlysende at de aldri egentlig har snakket med en feminist, ikke skikkelig.
Vanligvis har instinktet mitt når det kommer til uønskede meninger vært umiddelbar aggresjon, og det tror jeg ikke at jeg er alene om. Det er provoserende når det insisteres på at “Vi har likestilling i Norge” eller “Jeg er for likestilling, men…”. Selvfølgelig vil man svare med sinne, nedsette eller ikke i det hele tatt. Like lite overraskende er det at de det gjelder sitter igjen med et vedvarende dårlig inntrykk, når de – høye på rusen etter videoer av typen “Jordan Peterson DESTROYS Cathy Newman” – ypper i kommentarfelt med innvendinger de selv må vite at ikke vil falle i god jord. Dette er en sirkel noen må bryte.
Vi kan ikke forvente at flere skal ta feminismens side om de aldri opplever positive møter med bevegelsen.
Om det opprinnelig inntrykket de har fått parafrasert fra dumme forum på internettet er aldri så urettferdig å bli målt opp mot, er det likevel der de er, og det er der jeg ønsker å møte dem. Derfor har jeg begynt med dette – jeg gir alle som kommenterer noe som ellers ville gjort meg sint, tvilen til gode. Snakker med dem, heller enn å gi dem en skjennepreken. Ber dem utdype før jeg hopper til konklusjoner. Kanskje handler det om grunnleggende uoverstigelige forskjeller i verdigrunnlag, men sannsynligvis er det bare et kunnskapsgap. Kanskje personen bak denne ellers så anonyme profilen rett og slett er 14 år gammel.
Hvis Jordan Peterson kan radikalisere med selvhjelp myntet på menn, så kan vel jeg radikalisere dem tilbake med omsorg myntet på fornuft?
Innerst inne ønsker alle en bedre verden. Derfor er det viktig å vise at man vil nettopp dette, at man ønsker alle godt – selv de som mener du vil ta fra dem rettighetene sine i et verdensomspennende komplott om omvendt diskriminering. Snikfeminisere sinte gutter på internett. Prøve å endre verden ved å bare være snill.
Jeg håper flere feminister har lyst til å være med å møte kommentarfolket. Ikke for å møtes på midten, ei med intensjon om å svekke eget standpunkt.
Å spørre noen hva de mener og hvorfor de mener det er ikke helt det samme som å endre mening selv, men det vil gi dem et bedre og mer moderat inntrykk av deg nesten uansett hvor radikal du egentlig er. Allerede ser jeg at det funker på enkelte. De kommer tilbake, video etter video, og for hver kommentar blir de bittelitt snillere. En stund vil jeg for dem være unntaket blant feminister, men med tiden, mer dialog og tillærte manerer tror jeg vi kan bli ganske enige.