Nullpunktet: dikt om barneekteskap

Share

No skal dei bli til to.
I kjøtt og i blod.
180 cm over bakken,
solar han seg i glansen,
smiler i takt med brudevalsen.

128 cm over bakken,
går valsen utan takt og tone.
I Gudar sitt åsyn og ved evig miskunn,
blir denne vesle kroppen til kone.

Og då, då når ho nullpunktet.
Ho manglar nemleg ordforrådet til å forstå,
Kotymen og bordskikken, kor ho skal stå.
Det er visst her ved hans side,
at ho må forsøke å forstå.
Desse store hendene.
Denne store kroppen,
som favner om den vesle kjolestroppen.

Ho har nådd nullpunktet.
Ho manglar nemleg ordforrådet til å forstå,
Hans kropp, sitt eige underliv
og vegen ho no må gå.
Så sit ho der.
Ho har blitt heilt tom.
Frå no av må ho leve i eit snevert rom.
I eit rom der ingen kan beskytte ho.
Frå no kan ho aldri finne ro.

Korleis kan det kjennest for eit lite barn?
Å bli smidd i Hymnens lenker.
Når han som livet ho skjenker,
er så mørk, så tung.
Bryr du deg egentlig om det som skjer?
At gifte barn sit med uro i hjartet og ber?

Diktet er vinner av skrivekonkurranse arrangert av Uro, Plan Norge og Flyt Frem for årets TV-aksjon som går til å stoppe barneekteskap.

DU kan utgjøre en forskjell

Barn, ikke brud. Bidra til å stoppe barneekteskap, bli med på årets TV-aksjon og å gå med bøsse, fysisk eller digitalt: besøk blimed.no for mer informasjon og bli med på verdens største dugnad.

Share

Din stemme er viktig! Her kan du formidle kunnskap og ytre dine synspunkter.

MER FRA Dikt, Innsikt, Inspirasjon, Samfunn, Verden